Coming into Community

Denne høsten blir Nasjonalmuseet – Arkitektur forvandlet til et skeivt og lekent sted. Velkommen inn i en installasjon og utstilling som handler om både fellesskap og utenforskap! Hva slags betydning har felleskap i skeive miljøer? Hvordan har ideer om fellesskap preget arkitektur og byutvikling? Hva er det som får oss til å føle oss trygge i et rom? Kan arkitekturen bidra til å skape relasjoner til andre? Oslo arkitekturtriennale er Nordens største arkitekturfestival og har blitt arrangert siden 2000. I 2022 setter triennalen fokus på nabolaget som et sted for fellesskap.

Nasjonalmuseet er en av Oslo arkitekturtriennales hovedsamarbeidspartnere. Museets bidrag vil handle om fellesskap og utenforskap. Den ene delen av utstillingen vil vise eksempler fra de siste 70 årene på hvordan ideer om fellesskap har preget arkitektur og byutvikling. Hvem har blitt inkludert og hvem har blitt ekskludert? Hvordan ser byutviklingen ut fra skeive, feministiske og andre marginaliserte perspektiver?

Etterkrigstidens boligbygging dreide seg i hovedsak om å huse og verne om kjernefamilien. Først utover 1960- og 70-tallet begynte en å tenke mer inkluderende og variert. Selegrend Hesthaugen utenfor Bergen er et eksempel på et prosjekt der det ikke lenger var kjernefamilien som skulle stå i sentrum. En tredjedel av boligene skulle reserveres «boligmessig vanskeligstilte» grupper.

Byer blir i stor grad designet for biler og for menn, lød kritikken gjennom 70- og 80-tallet. Utstillingen vil vise eksempler på det feministiske perspektivet gjennom videomateriale, tegninger og arkivmaterialer. Blant annet fra arkitekt og forkjemper for lesbiskes rettigheter Phyllis Birkby. På 1970-tallet reiste Birkby rundt i USA og holdt Womens Environmental Fantasy Workshops for å hjelpe kvinner til å utforske hvordan arkitektur kunne sett ut dersom det ble tatt større hensyn til kvinners behov. Birkby besøkte også Norge.